Unge i TSB

En kvalitativ studie i et samarbeid mellom Tyrili FoU, Høgskolen i Innlandet og Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser.
Prosjektledere: Turid Wangensteen (Tyrili FoU) og Hanne Kilen Stuen (Høgskolen i Innlandet)
Tidsrom: 2022 - 2025
Beskrivelse: Hensikten med studien er å få mer kunnskap om hvordan unge mennesker utvikler alvorlige rusmiddelproblemer. Hva slags hjelp, støtte og behandling har de mottatt tidligere i livet, og hva av dette har vært nyttig og mindre nyttig? Hvilke tiltak kunne ha vært iverksatt slik at personen ikke hadde utviklet så alvorlige problemer? Hvordan ivaretar aktuelt behandlingstiltak de er i nå, de unges behov?  Deltakerne i studien er pasienter i alderen 18 – 26 år, som er innlagt i døgntiltak i TSB, og datainnsamlingen består av dybdeintervjuer med 24 pasienter.

Avrusningstilbudet i Tyrili

Prosjektledere: Tone Helene Bergly og Turid Wanngensteen 
Tidsrom: 2021–2023
Beskrivelse: Tyrili opprettet i 2015 et eget tilbud om avrusning, og prosjektet er et resultat av ønsket om å evaluere dette tilbudet. Prosjektet er todelt, med én kvantitativ og én kvalitativ tilnærming, og har som hensikt å undersøke henholdsvis sammenhenger mellom tilgang på intern avrusningsenhet, rusepisoder og drop-out, samt hvordan pasienter opplever avrusningstilbudet. Resultatene vil bli presentert i form av vitenskapelige artikler.

Delstudie av Tyrilikohorten: 3–4 år etter behandling

Prosjektledere: Turid Wangensteen og Jacob Hystad
Tidsrom: Januar 2020–juni 2022
Beskrivelse: Tidligere pasienters opplevelser av sin livssituasjon og livskvalitet, og refleksjoner rundt betydning av behandlingstilbudet. En kvalitativ delstudie av Tyrilikohorten 2016.
Hensikten med denne kvalitative delstudien, er å skape større forståelse av tidligere pasientenes opplevelser av hverdagen, rusmestring, psykisk og fysisk helse, behandlings- og hjelpekontakt, og familie og nettverk, 3–4 år etter avsluttet behandling i Tyrili. Vi er også opptatt av hvordan de i ettertid reflekterer rundt sitt behandlingsopphold, om hva som var nyttig, mindre nyttig og eventuelt skadelig, og hva de savnet eller ønsket mer av, slik de forteller om det i et retrospektivt perspektiv, 3–4 år etter avsluttet døgnbehandling.